It's a jungle out there...
Når det gjelder teoriene om hva man skal spise når man er på diett, er antall ulike meninger mildt sagt overveldende. Tilhengerene av de ulike diettene argumenterer ofte med at deres diett er den rette måten å gjøre det, mens alle de andre ikke fungerer (på en måte blir valg av diett nærmest som en religion for enkelte.

• Lite eller mye karbohydrater?
• Lite eller mye protein?
• Lite eller mye fett?

Så hva skal man da gjøre? Hvem skal man høre på? Sannheten er at de fleste har faktisk en vitenskapelig forklaring til hvordan de fungerer. De fleste vil kunne fungere dersom man følger de konsekvent. Årsaken til at de fungerer kan likevel være veldig forskjellig, og det vil også være noen som fungerer kun i teorien og ikke i praktisk bruk.

Dette forklarer jo litt at det faktisk finnes flere måter å gjøre ting på. Jeg kan følge en gitt type diett og ha gode resultater, mens du kan oppnå like gode resultater på en helt annen type diett . Man bør kunne litt av teorien bak hvorfor dietten skal fungere, og deretter velge en som passer best for deg og din livsstil.

Her ser vi nærmere på teorien bak de ulike typene, samt et lite innblikk i et utvalg kjente dietter (av både nyere og eldre dato).

Mye fett
Når du spiser mye fett vil kroppen tilpasse seg dette og samtidig forbruke mer fett.

Lite fett
De tradisjonelle diettene anbefaler gjerne lite fett på bakgrunn av hvordan kroppen tar opp fett. Fettet i maten brytes ned og taes opp i blodet, pakkes til små fettkuler i leveren og sendes deretter ut i blodet igjen hvor det vil taes opp av fettvevet. Veldig små mengder av fettet vil brennes direkte uten å lagres først.

Lite karbohydrater
Et lavt inntak av karbohydrater minimaliserer mengden insulin i blodet, som egentlig er fiende nr 1 når du er på diett, da dette motvirker fettforbrenningen.

Mye karbohydrater
Fettforbrenningen krever karbohydrater for å være optimal (fat is burned in the furnace of carbohydrate). Så var det dette med insulin da. Mye karbohydrater innebærer derfor at det er karbohydrater som påvirker insulinnivået minimalt (lav glykemisk index).

Mye proteiner
Protein frigjør insulin, men ikke langt på nær så mye som karbohydrater. I tillegg har protein en muskelbesparende effekt ved lavt kaloriinntak.

Lite proteiner
Protein består av 20 ulike aminosyrer, hvor omtrent halvparten kan forvandles til fett i kroppen. Denne effekten er nok mest i teorien, da de fleste studier viser at protein i svært liten grad gjør deg fet.